Al Qaida i panna

Jeg ankommer Oslo Flyplass Torp og blir stoppa.. Jeg har med mat, sminke, klær, sko.. Men hvorfor blir jeg stoppa? "Det er visst en bok her," sier dama, og må ta ut alt for å sjekke. Jaha. Det var nytt for henne.
Fem minutter tidligere har ei gammal snurpe i skranken sagt jeg må betale den nette sum av HUNDRE EURO for å få med de to kiloene jeg har ekstra. Jeg nekter, vennlig, og pakker om. Resultat: Et skopar mindre. Men greit.
Jeg ankommer Schiphol i vakre Amsterdam, det er tjåkka med amerikankere og indere og meksikanere og jeg har tre 18 år gamle Stavanger-gutter foran meg i køen. Jeg leverer passet. Mannen skuler, gir det tilbake. Jeg må i en ny kø. Enda en ny kø. Alle andre får gå forbi. Det er meg og en hasjrøykende liten gringo som står igjen. "Det er noe feil med passet ditt," sier damen. "Jaha," sier jeg, "men det er jo rødt?". Jeg blir sendt først i neste kø. Først i de kroppsvisitertes kø. Jeg blir befølt på de mest upassende steder av en gammel tante. Det står Al Qaida i panna mi. Men jeg kommer gjennom. Ikke med et smil.

I USA har de tydeligvis IKKE lest Dagbladets artikkel http://www.dagbladet.no/2010/07/21/magasinet/utenriks/terror/12636842/ ,og jeg slipper forbi etter en opphetet diskusjon med mannen i skranken om hvorfor jeg skal til Mexico og ikke Spania :)
Jeg arriverer i Mexico, og blir selvsagt plukket ut (selv om jeg går klar av med GRØNT i tollen), og det er fram med trusene og sjokoladeplatene nok en gang, men den eldre herren har ikke en sjanse, nok er nok, jeg har en buss å rekke, og han rekker igrunn ikke å sjekke noe, før jeg er ute av døra, og inne i Mexico.

Her er det kaldt, regn, og leiligheten min lukter rart. Dessuten er alle meksikanerene i Norge. Skulle du sett.

sommer, sommer, sommer

I`m back, altså i Brighton, men det er ikke bare jeg som er tilbake; sommeren (eller heller SOMMEREN) har også ankommet!!! Og jaggu meg, det her er virkelig en sommerby. Aldri før har jeg sett et så myldrende sommerliv (vet jeg bruker sommer mye nå, men bare for å understreke) og for å nevne noen stikkord fra min lille vandring på sjøpromenaden og rundt på campus: is, grilling, solbriller, fulle uterestauranter, ballspill, solbriller,pilsing, sommermusikk, frisbee, flørting, piknik, sommerkjoler. Det er nesten så sommerbyen Sandefjord har fått seg en konkurrent. (I hvert fall fram til mandag og "det virkelige liv" starter igjen. Da kan det jo fort hende at jeg skulle ønske at Brighton ikke var en sommerby som frister med alt annet enn studier).

Jeg innser også at jeg har et stort ansvar framover i de neste par månedene, som den eneste som skal ta seg av utenriks-delen av denne bloggen. Jeg skal gjøre mitt beste, men ikke forvent alt for stort fra en liten person som meg... Og hvis noen vil hjelpe meg på veien så deler jeg gjerne min Miss UK-tittel - sommerbyen Brighton har alltids plass til noen ekstra besøkende.

Gamle helter og nye butikker

Natt til 21.april 1945 krasjet et amerikansk militærfly på Brunlanes ved Larvik. Min morfar og oldefar, samt én annen lokal mann, reddet amerikanerne fra tyskerne og sørget for at de fikk mat og legehjelp. Julie (søstera mi) ble kjempeinteressert i historien, og elsket å høre morfar fortelle om hvordan han ble vekket av et voldsomt bråk, for så å bli bedt om å tolke mellom amerikanerne og de lokale, modige bøndene. Interessen var så stor, at ho i tiende klasse skrev en frivillig oppgave om hendelsen, og fikk til og med med seg klassen på tur til det aktuelle stedet, med morfar som guide. I 2007 døde morfar, men historien lever videre og hvert år 21.april kl 1700 sørger Norske reserveoffiserers forbund for at det blir lagt ned blomster ved minnesmerket på Halle Mølle. Minnesmerket er antakelig det eneste i Norge som hedrer personer som redda amerikanere under krigen, i motsetning til alle minnesmerkene over falne nordmenn. Årets markering var likevel annerledes enn alle andre år. På dagen 65 år etter den nervepirrende hendelsen i 1945, mottok familien diplomer fra The Eight Air Force Historical Society på vegne av min morfar og oldefar. Julie mottok morfars diplom, og morfars bror mottok sin fars diplom. Det tredje diplomet ble overlevert til helten selv, rett før jul (han døde i vinter, og hadde sagt han ikke kom til å leve lenge nok til å få med seg "seremonien" på Halle Mølle 21.april).

Ellers påtar jeg meg gjerne oppdrag i Jungeltelegrafen AS, og reklamerer herved for min gamle venn (ho er tross alt nesten halvannet år eldre enn meg) Cecilies nystarta nettbutikk: tidforsmykker.com (jeg vet ikke hvordan jeg gjør en link ut av det, men dere som datakyndige lesere, greier vel å copy-paste'e navnet? ;-)) Jeg ønsker Cecilie lykke til med salget, og kommer selv til å legge igjen et par kroner i nettbutikken hennes! =)

Nå nærmer 1.mai-helga seg med stormskritt, og da er jeg fullbooka hele helga. Jeg feirer arbeidernes fridag med å hente frk. Brasil på Gardermoen, og dagen derpå blir det full fest igjen når frk. Mexico skal bringes hjem=) Undertegnede gleder seg vilt og hemningsløst! Det blir bare fryd og gammen, det (skulle man tro ;-*)! Tihii! Vi får stole på at Katla (som i vulkanen, ikke dragen i fortellinga om Brødrene Løvehjerte) ikke får utbrudd før den omtalte helga, så vi i hvert fall får hjem de langveisfarende..!

Det var vel omtrent alt å fortelle herfra (i hvert fall av mer eller mindre allmenn interesse).
Takk for alt.
Frk. Norge

Mitt lille land

Dagen i dag handler om mitt lille land - Norge. Selvfølgelig. Og litt om Sverige. Og Latinamerika.

Jeg tar -som alltid- utgangspunkt i mine faste nyhets-og faktakilder Verdens Gang, Dagbladet og Aftenposten (noen som lar seg provosere av uttrykket FAKTAkilder? ikke? jeg provoserer meg selv, da, det får holde).

Det sies av PST er ekstra årvåkne i forhold til politikere disse dager, etter å hå mottatt en trussel mot Siv J. (hun med den stemmen, den som dreper vårtegn og babyrådyr) gjennom en sangtekst. Jeg gjengir med glede:
Kem skjøt Siv Jensen?
Vet du ka han heter?
Fra kloss hold, syv og en halv meter.
No e snuten ute og leter.
De spør meg... ...
Vet du ka han heter? osv osv., frem til DETTE:
Men eg bryr meg ikkje om kem det va,
for Siv va så tjukk i hodet at kulen bare prellet av.

Jeg foreslår å gi Ari Behns kunstnerstipend til denne lovende unge mannen!


Når det gjelder våre mindre heldige naboer i øst (det er Sverige, ja, og de er mindre heldige når det kommer til en rekke ting: Utseende, språk, olje og landsmenn), så må jeg bare si at jeg er meget skuffet over kongefamilien! At de holder fast på at Prinsessen og Frosken fremdeles er et par etter at hora Tora (her er vi saklige og voksne!) har stått fram som engangsligg! Skammelig av dem! Når det gjelder horen Tora (haha! jeg ler i parentes bare så jeg skal være sikker på at dere tar humoren... horen tora.. anti-rim.. er dere med? hvis ikke, les en annen blogg!) vil jeg anbefale henne å lese Hjemmet, da de alltid har en rekke saker om alle mulige kongefamilier (men aldri presidenter, tsarer eller andre statsoverhoder, merk dere det!), så kan hun unngå slike leie misforståelser i fremtiden.

OG sist men ikke minst: Mine landskvinner i Bolivia, har fått 13 (ulykkestall! nææhææ!) års fengsel hver, men så kan man visst jobbe seg ned til halvparten + de to årene de allerede har sittet, = 5 - 6 år... Til alle fremtidige dumme, norske kokainsmuglerjenter som vil på gratis ferie til utlandet (og finne seg en søramerikaner å få barn som kan vokse opp i fengsel med): DET LØNNER SEG Å BLI TATT I BOLIVIA.

Det var det. Kommer hjem om ti dager. Med mindre jeg blir stoppet av aske, influensa eller tollerne på Gardermoen.

Bedre seint enn aldri- Frøken Brasil er med i gamet!

Ja jeg veit jeg har vært fryktelig sein og treig med å skrive, men er mye som foregår her nede. Jeg kan vel kanksje si at jeg ikke er forelska i Brasil, men det er et vakkert land og vi har fått opplevd masse! Vi har vært på fjelltur, der vi har prøvd fjellklatring, rapellering og ridning. Fjellklatring var skikkelig skummelt(jepp, jeg synes faktisk det, selvom jeg vanligvis elsker høyder, fart og spenning)! Vi fikk med oss karnevalet, så vi var i litt forskjellige parader rundt om i Natal og i nabobyene. Vi har vært på beachbuggytur(strandbil som man kjører fort med rundt i sanddyner, moro!), vi har vært på besøk på barnehjem og også hatt med oss barna der til et badeland! Ungene var helt ville, badelandsturene de har med Gostudystudentene er nok høydepunktet i året for dem=). Jeg har også vært en uke i Rio og en langhelg på Fernando de Noronha. Rio var ganske så bra, vi fikk sett Jesusstatuen(selvom de jobba på den så det var stilaser overalt!), sukkertoppen, fotballkamp og litt fest;) Fernando de Noronha er en liten paradisøy som ligger en time med fly ut i havet fra Natal. Fantasisk fine strender, så kosa meg masse her! Jeg har vært med på portugisiskkurs, men kan ikke si jeg har lært så mye.. Det er mye som er likt spansk, med de har en annen uttale på det, så jeg skjønner ikke stort! Jeg har også tatt dykkelappen, så har jo vært på noen dykketurer og sett både hai, skilpadder, fisker og det som er. Men det morsomste jeg har gjort her nede må nok ha vært å hoppe i fallskjerm, det var helt sjuuuuuukt! Kasta meg ut av et fly, over Rio, 3000 meter over bakken, godt festa på magan til en brasilianer... Trodde faktisk jeg skulle dø et lite øyeblikk, men det var en helt utrolig opplevelse! Annbefales på det sterkeste!!

I tillegg til dette så har vi jo hatt litt andre utflukter, det har blitt litt soling og bading, og selvfølgelig skole! Er ferdig med Exphilen og i gang med Exfacen.. Det er så utrolig kjedelig at jeg holder på å spy! Men skal nok klare å komme meg gjennom det.
Som dere ser, så har vi hatt ett tett program her nede, så jeg håper dere skjønner at det har tat litt tid med meg=)

Ellers så gleder jeg meg masse til å se dere alle igjen!

K

"the Middle East has always been a region of great interest", men så er det jo også vår, da...

Beklager min fraværende aktivitet på bloggen, men når man holder på med krig, fred og politikk og sånn så har man ikke alltid tid til blogging, og hjernen er fokusert på å løse verdensproblemer i stede for å skrive på internett. Jeg tar meg likevel tid for å skrive for ser jo også viktigheten av pauser for å friske opp og få nye impulser i et slikt arbeid.

Regionen som har vært i fokus er Midtøsten, så nå spilles dens desidert største pop-artist, vakre Elissa, på full guffe på stereoen, bøker som "Beyond the Iraq War", "Israel and Arabs" og "International Relations of the Middle East" ligger strødd rundt omkring meg og blas i til stadighet for å finne ut hva jeg skal skrive i min oppgave om hvorfor det er konflikt i Midtøsten, og på dataskjermen (riktignok bak dette vinduet) lyser bilder fra mitt besøk i en palestinsk flykningeleir, verdens eldste kirke, og møte med vannpipe-røykende- burkakledde kvinner. Komplekst er det ingen tvil om at regionen er!! Min reise i Libanon og Syria var i hvert fall fantastisk og spennende, og begge land er absolutt anbefalte reisemål for reiselystne!

Akkurat nå skal jeg likevel innrømme at det ikke bare er Midtøsten som står i hodet på meg. Våren har kommet til Norge og sola skinner inn på kontoret her jeg sitter og skriver. Kankskje jeg skal ta bobla, ta ned taket, kjøre ut til sjøen og jogge en tur? En uke hjemme i fedrelandet må jo utnyttes til det fulle! En litt forlenget pause kan vel ikke skade... :)

Hest er best! (..eller noe..)

God morgen! :-)
Siden det er lite engasjement blant ferierende medforfattere, tar jeg ansvar igjen;-)
Det er en nydelig fredagsmorgen i Porsgrunn, sola stråler ned og jeg skulker skolen. Jepp, Malene skulker skolen (og det er ikke første gang heller...)! Men sånt skal det bli en slutt på. Fra og med neste uke (ingen nye planer starter fra og med "i dag") har jeg nemlig bestemt at jeg skal donere 100 norske kroner til en god sak per time jeg er borte fra skolen uten gyldig grunn (forsove seg er ikke gyldig, sykdom er). Det vil si at om jeg skulker en forelesning på fire timer (som vi nesten aldri har), må jeg punge ut 400 kr. Så får vi se om 100kr pr time er nok, eller om jeg må høyne innsatsen for at det skal svi litt mer ;-)

Ellers er vi snart tilbake i normale rutiner etter en forfylla påskeferie (for alle andres del). I løpet av påskeuka har også Morten og jeg degradert vårt forhold til "bekjente", da vi 1. påskedag så den filmen som har vært grunnlaget for vennskapet vårt de siste 4,5 åra. Siden filmen nå er sett, har vi intet mer til felles, og "venner" blir litt overflødig.

Det Grønne Lynet har fått vårrengjøringa, både innvendig og utvendig. Så det blei mye mindre luftmotstand da vi kunne ut å kjøre etter avfettinga=) Sommerdekka er på, og det er bare fryd og gammen!

Men nå får jeg åpne en pensumbok og late som jeg gjør noe fornuftig (det er vel alvorlig talt litt fjernt å skulke skolen for å lese skolegreier, men sånn blei det i dag!)

God helg, småfolk=)

M

Alle dyr er like, men noen dyr er likere enn andre

Hallo!
Som vanlig er det ikke min tur, men jeg sniker i køen og hiver meg på uansett. Desverre har jeg ikke særlig mye nytt å fortelle, men jeg prøver. Om jeg ikke tar feil, har Jesus nå vært død i én dag. I går feiret man -tydeligvis- med å gå ut og drikke seg full (det er noe med vann til vin, osv.). Jeg prøver jo så godt jeg kan å integrere meg i dette meksikanske landsbysamfunnet, så jeg ble med. En venn fra Mexico City var på besøk, så det var meget hyggelig. Ellers har jeg sett en rekke dokumentarer i det siste (jeg nevner temaer i fleng; universet, planeter, planter, dyr, marathon, krig, fred, mat..ja..), og min nye storfavoritt er Jamie Oliver's Food Revolution, der nevnte reiser til en tjukkas-by i USA for å redde dem fra evig overvekt, diabetes og en sikker død. Ha! Det er veldig fengende! :) Går på ABC i USA, men kanskje ikke i Norwegen enda?

Ari Behn har forresten fått 20.000 kroner i kunsterstipend for skjønnlitterære forfattere. Så fint, da kan han skrive enda flere bøker.
Jeg anbefaler alle som føler seg litt nede og som ikke har oppnådd det de ønsket i livet og føler seg ubrukelige og unyttige i samfunnet, å lese Entusiasme og Raseri, for ingen slår Ari når det gjelder ubrukelighet, unyttighet, og ren åndssvakhet.

God Påske.

Snigler!

Kjære medforfattere.
Jeg syns Dere i disse dager bruker LITT lang tid på å oppdatere bloggen vår.
Selv publiserte jeg et innlegg for elleve dager siden, og ville la Dere komme til orde før jeg forteller om alt det spennende som skjer i fedrelandet. Jeg må likevel få bemerke tiden det tar før Dere lar dere engasjere til å skrive et lite innlegg. Jeg anser ikke sol, strand og kjekke gutter som unnskyldning god nok.

Mvh
Frk. Norge

News fra den minste storbyen

Nå er vi tilbake i Noreg. Her går livet sin vante gang. VÅREN er i anmarsj. Alle hjerter gleder seg.

Siden vi nå har lagt oss på skrytefronten; tirsdag 16.mars var Kurt Nilsen i Sandefjord, og der var jeg! (okei, Thomas var også med, da...) Og siden det er om å gjøre å være størst, først og best: Kurt Nilsen var kjempefornøyd med å være i Fjorden, og gleda seg til en helaften med oss! Hjertnes var så godt som fullsatt :) Det var en alle tiders akustisk aften!

I skrivende stund er også gruppeeksamen gjennomført. Etter to ukers intens jobbing med å planlegge, gjennomføre og evaluere to dager på SFO, leverte vi vår skriftlige oppgave sist fredag. Vi hadde i tillegg et 20 minutters framlegg. Hurra for det!

I morgen reiser 32 av 51 førsteklasse(s) barnevernstudenter i Porsgrunn, på firedagers tur til Rauland. Noen med beslutningsmyndighet bestemte at siden vi har hatt en så lang og fin vinter, var det best å forlenge den med noen dager. Derfor er det mye som tyder på at jeg får min tredje (kanskje til og med fjerde og femte) skitur denne vinteren i løpet av den kommende uka. Det blir i hvert fall god underholdning for mine medstudenter, om ikke annet. Derfor må jeg avslutte nå, for å finne fram gamasjer, truger, skismøring, fjellanorakk og Kvikk Lunsj (som det forøvrig ble solgt 1521 TONN av i 2009).

Helsing frå frk.Noreg

Texmex er in

Frøken B, i følge henne selv;
"Har eksamen om 4 dager, så leser dagen lang, så dere må faktisk vente. Drar til rio dagen etter eksamen, så er nok ikke sikkert jeg rekker med det første.."

Javel, da konkluderer jeg med at pinnen er tilbake hos meg. I landet med verdens farligste by som ikke er i krig (Ciudad Juarez) er det overskya i dag. Det passer fint, jeg er solbrent etter weekenden, jeg har vært i verdens angivelig største by, Mexico City, med min far. Vi har gjort som turister gjør, tasla og rasla og sett ting. Deriblant verdens største antropologiske museum, Latinamerikas største grønne flekk (altså en park, 646 hektar? aker? meter? husker ikke), og et helt enormt opptog av homofile i alle farver og fasonger. Veldig opptatt av å være størst og først og best i dag.
Ellers har jeg fått besøk av mine nordamerikanske venner, fra Texas (USAs geografisk sett største stat), så i kveld blir det selskapeligheter av alle slag. Har også fått en nordmann til på lasset, så jeg slipper helt sikkert å lære meg spansk. Det er fint. Dersom noen leser denne bloggen OG studerer fonetikk eller fonologi (jeg vet ikke helt om det heter fonologi..), vennligst ta kontakt omgående, da jeg har en rekke spørsmål vedrørende konsonanter og vokaler.

Ha en fortreffelig tirsdag!

PS. Enkelte fakta i denne bloggen kan variere fra virkeligheten, ettersom de kommer fra hodet mitt. Jeg fraskriver meg alt ansvar.

Blogg fra UK

Siden fr. Brazil tydeligvis er for opptatt med å nyte livet på stranda, hiver jeg meg inn og tar over stafettpinnen. Og som med fr. Norge er dette en helt ny opplevelse (og noget skummelt synes nå jeg som fortsatt sverger til papir og blyant), men la gå. Jeg skal gjøre mitt beste for å bidra til vår blogging fra våre ulike nye/gamle hjemland. Har akkurat også sett at Internett har blitt nominert til Nobels Fredspris og går ut ifra at noe av bakgrunnen for det er at det bringer mennseker fra ulike deler av verden sammen (trenger jo ikke nødvendigvis bety at de faktisk er fra disse ulike stedene). For en som studerer nettopp slike ting kunne det jo ikke ha passet bedre enn med et lite bidrag for verdensfred gjennom å delta i denne bloggen.
Så med det prøver vi igjen å gi staffettpinnen videre til fr. Brazil (og beklager at jeg hev meg innpå uten at det var min tur :)

Andre innlegg - fra Norge

Da unge frk. Norge ikke er spesielt begeistra for bloggskriving for egen del, var det et ålreit kompromiss å dele oppgaven/byrden/gleden med resten av verden (bokstavelig talt).
Så her kommer det; vi blogger om kapp.
Noen gjør seg for gode til å blogge på grunn av været, strendene, de kjekke guttene, studiene, og slike ting. Siden ingen av disse faktorene gjør krav på min tid, takket jeg ja til å bryne meg på prosjektet (jeg veit nå at jeg allerede har gjort meg til uvenn med de få vennene jeg har i Sandefjord i skrivende stund, men guttær: der er og blir de beste guttane!=))

Så sånn er det. Jeg er en jomfru-blogger, så dere får bære over med meg (både medforfattere og andre eventuelle lesere).

Stafettpinnen går til frk. Brasil! <3

Første innlegg - fra Mexico

I morges fikk jeg nok engang denne glimrende ideen om å lage en blogg. Rundt lunsjtider slo det meg at langt mer interessant lesestoff ville komme for dagen dersom flere skrev bloggen sammen. Enda mer interessant om vi kunne skrive fra hvert vårt land!
Så, her kommer det. En blogg om BRASIL, ENGLAND, NORGE OG MEXICO. Nå skal det sies at Miss UK ennå ikke har takket ja til å delta i prosjektet, men vi håper på det beste.

God lesning, jeg sender staffettpinnen til frk. Norge.